Tegnerforbundets tidsskrift Numer, nr. 4, 2000.

Eva Furseth

Kroneksempelet på det delikate er nok likevel dei silkemjuke kolteikningane til Lars Staffan Evjen (f. 1945), alle med tittelen Interiør i stillhet. Bilda er svært like; vi ser inn i ei mørk døropning på ei spinkel veggflate, motiv som er reinvaska for detaljar. Svake skuggeverknader leikar over veggane, og i den snødekte forgrunnen skimtar vi fotspor som fører inn mot det gapande mørket bak døropet. Det kviler ei urovekkjande stemning over arbeida; og vi får kjensla av at det er ikkje kva som helst slags dør vi her har føre oss, men heller eit symbol for terskelen til noko nytt og framand. Men den stille kontemplasjonen som arbeida til Evjen innbyr til, vert likevel sterkt forstyrra av ein diger videoinstallasjon i naborommet ...

Numer, nr. 3, 1999.

Ingun Bøhn

Sjeldent imponerende teknisk er Lars Staffan Evjens "Interiør i stilllhet". Han behersker den mest finslepne kullbehandling, som i dette sære og tilnærmet surrealistiske motivet, et asketisk interiør møblert med ett objekt; en stor kube med labyrintdekor. I dette ualminnelig besnærende bildet er det plass til øyets vandring i labyrinten, uro og hvile, ubesvarte spørsmål, hemmeligheter. I den urovekkende atmosfæren finner jeg ekko fra førti- og femtitallets fotokunst.

Bergens Tidende, 4. sept. 1999.

Øystein Hauge

Lars Staffan Evjen, som i vår markerte seg med en monumental presentasjon i Bergens kunstforening, blir også lagt merke til i dette selskapet. "Interiør i stillhet" er noe mer, og større, enn en vanlig kulltegning. I kraft av seg selv å være både vegg og møbel får bildet en helt spesiell fascinasjonskraft som er mer lekende og langt mindre tungt alvorlig enn det andre norske tegnere får til for øyeblikket.