Tønsberg Blad, 22. februar 2002

Grethe Hald

I stillhetens navn på Haugar

Med Lars Staffan Evjens motiver "Interiør i stillhet" på veggene er Vestfold Kunstnersenters åttekantede utstillingsrom på Haugar mer enn vanlig rofylt. På kulltegningenes store flater skjer lite, samtidig er bildene fulle av hendelser, - på et annet plan enn det rent ytre. Et ukjent rom bakenfor, et repos, en anelse av mørkt underliggende felt. Bare en list eller et nytt hulrom med plass for det vi ikke ser og ikke kan vite noe om? "Nytelse" var det første ord som kom på denne anmelders blokk i møte med Lars Staffan Evjens tegninger. Et følelsesladet, subjektivt, men likefullt presist ord på det øyet opplever av denne tegnerens svart-hvite erobring av arket. Nærblikket avslører presisjonen som aldri går over i briljering med teknikk. For her er nerven med hele veien, og det er som vi hører kunstnerens egen pust når han lar overgangene mellom flatenes finstemte nyanserikdom bli til øyets hvileskjær. Mellom det illevarslende, altoppslukende mørket og den besnærende glemselen? Evjen gir oss små spor i bildet, en liten lapp uten skrift, en labyrint lagt ut som dekorativt mønster. Er vi i privatsfæren eller et offentlig rom? Og hva har egentlig skjedd der flaten er lett flekket? Siden fargene er fraværende må vi la sporene lede tankene, til blekk, blod eller råtne tomater? Og gråtoneskalen som er forutsetningen for fargenes valører, blir til en verdiskala; trukket mellom svart og hvitt også i våre egne tankesprang. Uten annen påvirkning enn papirets egen struktur holdes kullpartiklene fast. Og komposisjonens basis i det gyldne snitt gir bildene en harmonisk, klassisk forankring. Lars Staffans Evjens bilder trives ikke med tilfeldigheter men er resultat av kunstnerens konsekvente vilje til å undersøke stillhetens rom. Gjennom sin utstilling gjør han oss mer oppmerksom på dem, noe som kan føles hardt tiltrengt i vår støyfylte tid.